FrkPersson

www.frkpersson.blogg.no

Når livet tar en ny vending



Jeg har ikke blogget på en stund. Og nå tenkte jeg å forklare hvorfor. Jeg har vært ganske langt nede i det siste og ja jeg har vel vært ganske deprimert. Jeg følte de siste innleggene mine ble veldig depressive og tunge, uten noe særlig innhold. Men det er jo sånn det blir når man ikke svever gjennom livet på en rosa sky. Jeg har diverse diagnoser, det er ikke så viktig, men en ting som går igjen er kronisk depresjon og angst. Med dette følger det jo flere andre ting, men igjen, det er egentlig ikke viktig. Jeg tenkte at jeg var på vei til å bygge meg opp igjen fra en depressiv periode. Jeg så frem imot sommeren og at K hadde ferie og skulle komme hjem. Så skulle jeg få tilbake leiligheten og vi skulle bo der i sommer og bare ta livet med ro og kose oss. Jeg så lys i enden av tunnelen. Men sånn ble det ikke. To dager før K var ment å skulle komme hjem, gjorde han det slutt. Jeg var i sjokk, jeg er i sjokk. Jeg visste ikke engang at vi hadde problemer... Så veien mot å reise seg ble litt tyngre enn antatt. Det er dager hvor jeg hvertfall kommer meg på butikken for å handle, ta sol eller bare henger med ei venninne. Det er også dager der jeg bare ligger i senga og jeg kan ikke annet enn å gråte. Jeg gråter aldri. Så det er mer sånn tårer som renner ut av øynene mine og jeg kan ikke kjempe imot. Fortvilelsen, skuffelsen, sorgen, sjokke og angsten er det som er mest vanskelig nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det ut eller hvordan jeg skal gå videre fra det. Man vil jo liksom ikke det, gå videre mener jeg. Man vil jo bare ordne opp og ha tilbake denne personen som man elsker. Å se for seg selv med noen andre er utenkelig. Å skulle gjøre noe sosialt føles meningsløst. Dessverre så erfarer man flere ganger i begynnelsen av en kjærlighetssorg at det faktisk er skikkelig kjipt å være singel. Det er ikke gøy å gå ut på byen, å være med venner, å være.. normal. Det er som man har behov for å trykke seg selv ned, å bare ligge i senga hele dagen, høre på love songs og deppe. Kanskje det bare er sånn det må være. Det er en sorgprosess man må igjennom og som visstnok skal gjøre deg sterkere dersom man ikke faktisk dør av den.. Jeg vet ikke hva jeg prøver å si. Jeg er knust. Jeg har kjærlighetssorg.. </3

3 ganger på en dag

For et styr jeg har holdt på med i dag.. Jeg sov nesten ikke inatt og stod derfor opp i 6 tiden. Noe av håret mitt var da gult og extension var med rosa skjær etter bleking her om dagen. Jeg tok i lilla shampoo i tørt hår og hadde det i i 60 minutter. Det pleier alltid å gjøre håret litt mer kaldt og grålig. Så vasket jeg håret, føna det og retta det men fargen var akkurat den samme! Så når jeg var ute med A etterpå kjøpte jeg en blond silver farge som hun dama på vita mente at definitivt ville gjøre håret mitt kaldt blondt og få vekk rosa og gul skjær. Hun anbefalte meg å kjøpe to esker fordi jeg har så mye hår så 300 kr senere så gikk jeg å bar på to hårfarger. Når jeg kom hjem tok jeg fargen i håret og hadde fargen i på max tid, altså 45 minutter. Også vasket jeg det, fønet det og rettet det også var fargen akkurat den samme! OMG! Så jeg dro ut en tur igjen og denne gangen kjøpte jeg en blond farge, altså en litt mørkere farge, men fortsatt blond. Puttet det i håret og hadde det i i 5 minutter så det ikke skulle bli for mørkt også vasket jeg det, fønet det og rettet det og nå har jeg sånn lysebrun/grønn farge. Hahaha for en dag og for et styr! Lovely! Kanskje greit å dra til frisøren neste gang? xD

ikke så ung, blond og deprimert

Jeg sliter så mye for tiden at det er vanskelig å skulle blogge. Jeg føler bare det blir så deprimerende alt jeg skriver og ytrer. Men samtidig skal man ha en fasade og juge? Ikke vet jeg, jeg er bare meg og klarer ikke alltid og holde den fasaden uansett selv om jeg prøver aldri så mye. Det verste er egentlig om natten da jeg ikke får sove og jeg blir så destruktiv og mister kontrollen. Også går jeg hele følgende dag med angst og noia fordi jeg har gjort dumme ting som jeg skammer meg over og som igjen fører til at jeg blir gående i en sånn ond, destruktiv sirkel. Jeg har jo skrevet om både depresjon, angst, spiseforstyrrelser og selvskading før så føler ikke jeg skal gå noe mer inn på det enn jeg allerede har gjort. Men det er ikke lett for tiden og dagene er tunge. Lett å skrive om oppturer og høydepunkt i uken som gikk innlegg da liksom.. haha.. skjønner du greia eller ;) Jeg bleket forresten håret igår. Det ble gult og rosa, så idag farget jeg det i en sølv blond farge. Det hjalp litt, men fortsatt ikke helt fornøyd med fargen. Jeg vil ha sånn kald blondt hårfarge/grå tone. Får kjøre på med litt lilla og sølv shampoo så får vi se hvor det ender. Nå skal jeg se PH og prøve å sove. Jeg har fått ny hotellpute og har den diggeste senga så er ikke så verst å ligge i, i x antall timer og ikke få sove. Det kunne altså vært verre. Det kan det jo alltid. 

God natt

savner

Utrolig komisk egentlig for dette bilde er 5 år gammelt allikevel ser jeg eldre ut enn jeg gjør idag. Men idag savner jeg sommer, å være tan, Tyrkia tur, å bade, sole seg og drikke drinker ved bassengkanten... Jeg var forberedt for hadde fått med meg værmeldingen. Allikevel å våkne opp til snødekte veier.. Det er snart mai liksom.. why? Nå skal det jo være skikkelig vår og sol og bar asfalt. Ikke mer snø.. Som en liten trøst skal jeg straks dra å ta sol. I 60 minutter tenker jeg. Bare grille meg skikkelig. Det blir ihvertfall bra :) 

Et indre jordskjelv

Et indre jordskjelv som rister av smerte. 
Smerten som får øynene til å gråte. 
Tanker som får hode til å sprenge. 
Et indre jordskjelv som ingen kan se. 

Alene i mine tanker, tanker som piner meg. 
Et rop om hjelp som ingen kan høre,
for på utsiden er jeg ei blid jente.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits