FrkPersson

www.frkpersson.blogg.no

toppen av kaka

Jeg har en sånn litt merkelig dag. Jeg vet ikke om jeg er på vei inn i en depresjon er ulykkelig eller bare har en dårlig dag. Jeg hadde gledet meg så mye til påsken for K skulle komme hjem og vi skulle ha huset for oss selv med kattepusene og bare slappe av og nyte livet og forhåpentligvis sola på verandaen. Men nå vet jeg ikke lenger om ting blir som planlagt for K blir kanskje i Lillehammer i påsken. Av og til trenger man litt tid for seg selv, jeg skjønner det. Men jeg vet ikke om det er det jeg trenger. Altså tid, alene. Jeg er så mye alene og ensom at jeg tenker litt motsatt, at det jeg trenger er tid med andre, det å være sosial om det så bare er med en annen. Men så må man nesten bare innstille seg på noe annet da. Hvis ting ikke blir som planlagt så får man planlegge andre ting. Akkurat nå er jeg litt usikker på alt egentlig. Det plopper plutselig opp sånne store livsspørsmål i hodet mitt. Hvor er jeg på vei? Hvilken retning er det livet mitt skal ta? Vil jeg fortsette å leve det livet jeg lever?

Jeg vet ikke om det er så sunt å tenke for mye, men noen dager så blir det bare sånn.. man tenker og tenker til man blir deprimert. Og nei jeg er ikke sånn som bare slenger ut ordet depresjon om det å ikke ha det bra EN dag eller være lei seg. Jeg har vel egentlig levd 90% av livet mitt i en tung depresjon så jeg vet forskjellen. Man kan ha en dårlig periode uten å være deprimert. Men jeg har vel en viss svakhet for å utvikle depresjoner når ting ikke er på topp, jeg klarer på en måte å grave meg så langt ned at jeg ikke finner noen vei opp lenger. Det blir som å leve i et sort hull uten noen ende. Det er så utrolig rart hvor fort ting kan snu. Fra den ene dagen til å være bare solskinn, til den andre dagen og være bare et tomt mørke... 

Jeg vet ikke. Jeg har bare mye tanker akkurat nå og jeg føler at livet bare er trist. Jeg vet ikke hva som er mest tragisk egentlig, å ha et dismorfisk forhold til sin egen kropp, og hate sin egen personlighet, og ikke ha venner eller å føle at man er alene barn når man har 7 søsken. Det er rett å slett en sånn dag da livet bare virker meningsløst og jeg ikke finner noen lyspunkt i noen ender av tunnelen. Jeg ville ha tatt det nå, om det så bare var en liten sprekk med lys. Jeg ville ligget der ved sprekken og myst med øynene ut i verden som er så lys, mens jeg ligger der i mørke. Om jeg bare kunne skimte en liten sprekk med lys... 

    . . .
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits