FrkPersson

www.frkpersson.blogg.no

Til deg med en spiseforstyrrelse

Hva er spiseforstyrrelser? Hvilke ulike typer finnes det? Hva betyr det for en ung person ha spiseforstyrrelser og hvilke konsekvenser kan forekomme ved sykdommen i lav alder?

Frste halvdel av dette innlegget er til deg som kjenner noen med spiseforstyrrelser, og som kanskje er redd for trkke noen p trne og lurer p hva du kan si eller ikke si.
Andre halvdel av innlegget er til deg som har spiseforstyrrelser, og som er redd for bli trkket p trne eller f kommentarer som oppleves som triggende eller ubehagelige. Her har jeg samlet noen tips om hvordan man kan takle kommentarer, eller 'bare' redselen for kommentarer. 

Les dette innlegget med respekt og forstelse. Det gjelder begge parter, bde pasienter og prrende. Husk at ingen er perfekte. Personen med spiseforstyrrelser bruker ikke dette som pskudd for 'bare vre vanskelig', det er en reell problemstilling for henne/ham! Like viktig er det at prrende ikke er tankelesere, og at de ikke er slemme. Det er en vanskelig situasjon for prrende, og de fleste foreldre vil prve ALT i sin makt for redde sine barn fra sykdom.

La meg aller frst illustrere, og utdype, et viktig poeng ved hjelp av dette bildet:


(Jeg har ingen intersjon om sette munnkurv p noen, men jeg blir glad om flere tenker over hva de faktisk sier! Ikke minst blir jeg glad for det fordi jeg er sprkentusiast p min hals! Ord er konstruert til spesifikke sammenhenger, og bruke ordene feil blir jo i beste fall komisk! Ikke mitt bilde)

 

Som sagt, frste del frst. Her flger en liste (med forklaringer) over hva du br si eller ikke br si til en person med spiseforstyrrelser:

- Ikke still ja/nei-sprsml. Dersom du for eksempel spr: Kan du ikke bare spise denne middagen? vil svaret bli nei, og samtalen stopper opp. Eventuelt vil svaret bli ja, men vre en lgn.

- Ikke still ledende sprsml. Dersom du for eksempel spr: Du kommer ikke til spise denne middagen uansett hva jeg sier, gjr du vel? blir svaret ogs sannsynligvis nei. Ledende sprsml har ogs den ulempen at personen det gjelder kan fle seg tvunget til lyve: For du kommer med et ultimatum, men dette ultimatumet tillater ikke spiseforstyrrelsen at personen etterlever.
Jeg mener ikke at man som prrende skal spille p lag med spiseforstyrrelsen, men direkte motarbeide den har dessverre en tendens til gjre den sterkere. 

- Still pne sprsml! Dette er veien g. I motsetning til de to eksemplene over, kan du sprre:Hvordan har du det akkurat n? Hva tror du er rsaken til at du synes det er vanskelig spise denne middagen? Er det noe konkret du er redd for? Er det noe jeg kan gjre for hjelpe deg?
Som du ser, er disse sprsmlene verken ja/nei-sprsml eller ledende sprsml, med andre ord vil slike pne sprsml skape rom for rlige svar. Personen det gjelder vil fle seg trygg p at du bare er interessert i hjelpe, og at du vil forske forst.
Vr gjerne ogs tydelig p at det er greit om personen ikke klarer/nsker svare, men at du bare vil vise at du bryr deg. For eksempel kan du tilby at personen nr som helst i fremtiden kan komme til deg og svare p sprsmlet du nettopp stilte. 

- Ikke fortell vedkommende at du 'vet akkurat hvordan de har det!'. Med mindre du selv har eller har hatt en spiseforstyrrelse, er det nemlig svrt usannsynlig at du vet dette. Ogs her br du stille pne sprsml i stedet.

- Ikke kommenter p andre menneskers kropp eller vekt. Frst og fremst fordi dette ikke hrer hjemme innunder god folkeskikk! Dernest fordi kropp, vekt og/eller utseende er det aller mest srbare samtaleemnet for personer med spiseforstyrrelser. Kropp, vekt og utseende er samtaleemner som kan og br begrenses til behandlingssituasjoner. Sjansen for at personen det gjelder allerede vet hva du synes om hennes/hans kropp, er svrt stor.
 


(Kroppskommentarer hadde vrt et betydelig mindre problem om man klarte si fra som dette! Ikke mitt bilde)
 

- Ikke si 'du ser bedre ut'. Denne er tricky. Vanskelig forst. Det er like vanskelig forst for personer med spiseforstyrrelser, tro det eller ei. 
Forestill deg at du mener du er lubben, tykk eller overvektig, men at andre likevel maser om at du m legge p deg minst 15 kilo. Nr du gjr dette, kommer alle stormende bort til deg for fortelle at de ser du har lagt p deg. Jeg tviler p at det ville fles hyggelig for noen som helst.
Nettopp dette ER faktisk rsaken til at du br unng denne kommentaren. Personer med spiseforstyrrelser opplever nesten alltid seg selv som tykke, lubne eller for store. Det er uvanlig at personer med spiseforstyrrelser nsker legge p seg, selv om de nsker bli friske. Nr man da fr hre at man har lagt p seg (selv om det er indirekte!), fr man bekreftet at man har blitt enda tykkere, lubnere eller strre.
Det er ikke vanskelig forst hvorfor mange prrende vil fortelle at pasienten ser bedre ut. Det er ment som en kompliment, ment som en glede. Selv har jeg i flere r forskt godta denne kommentaren, forskt hre akkurat det folk sier. Forskt bli glad for det. Men hver gang fler jeg meg bare forferdelig, til tross for at jeg prver kontrollere min egen reaksjon. Det hele ender med et pklistret smil, et stivt takk, og kaos p innsiden. 

- Ikke kommenter p andre menneskers matvaner eller spisemnstre. Personer med spiseforstyrrelser vet godt at de ikke spiser det samme som du gjr, enten det gjelder mengder eller mattyper. Opplysningen er for det frste overfldig, dessuten bidrar ikke slike kommentarer til annet enn at personen det gjelder fler seg skyldbetynget: Hun/han nsker ikke plage andre, men fr n beskjed om at det er nettopp det hun/han gjr. Og vite at man bekymrer andre, gjr ikke spiseforstyrrelsen mindre, det frer som regel bare til at den det gjelder spiser alene, lyver om matinntak, eller tyr til metoder som oppkast eller lignende. Det samme gjelder dersom personen spiser noe du tenker p som 'for mye' eller 'usunt': Ikke bring det p bane. La personen vre i fred.
 


(Ikke mitt bilde)
 

- Ikke snakk om mat under mltider. Da mener jeg ikke at du skal la vre si at du synes sausen smaker godt. Men jeg mener at det er lurt unng si ting som: 'Jeg er kjempemett!', 'Du m jo vre kjempesulten!', 'Skal du ikke ha en porsjon til?', 'Dette er sunt', eller 'Dette er jo litt usunt, da'. Dersom personen det gjelder faktisk prver f i seg hele middagstallerkenen, str du i fare for s tvil i henne/ham. 
Dersom du sier at 'dette er sunt', kan det fre til at personen ikke tr spise morgendagens middag (fordi den for eksempel inneholder mer karbohydrater). 
Dersom du sier 'dette er usunt', har du potensielt delagt middagen yeblikkelig, og personen kommer i mange tilfeller til ty til oppkast eller trening for kvitte seg med dette usunne. Personen kan ogs komme til 'overfre' usunnhets-stempelet til mange andre matvarer som ligner p denne.
Dersom du sier 'skal du ikke ha en porsjon til?' kan det f personen til stoppe etter n porsjon fordi det blir uttalt at hun/han allerede har spist en hel porsjon. 
Dersom du sier 'jeg er kjempemett!' vil personen som regel kun spise en brkdel av mengden du spiste, og hvis det er for sent, vil hun/han i mange tilfeller ty til oppkast eller trening for kvitte seg med maten.

 


(Ikke mitt bilde)
 

- Ikke snakk om slanking, dietter, sunn/usunn mat, vektnedgang eller trening. Dette er triggende for nesten alle. Dersom du ikke fler deg for tynn, hvorfor skulle en person med spiseforstyrrelser fle seg for tynn? (Det er snn sykdommen fungerer.) Dersom du mener at du kan eller br slanke deg, hvorfor skal ikke personen med spiseforstyrrelser kunne slanke seg? Sannsynligheten er stor for at personen med spiseforstyrrelser fler seg minst dobbelt s stor som deg, til tross for at du kanskje veier det dobbelte. Tr forsiktig!

- Ikke g ut fra at du trenger fortelle andre mennesker hva de egentlig driver med. Det er ikke din plikt, det er ikke din sak, og du er ikke den frste som har sagt dette heller. De fleste pasienter, uansett hvilken lidelse de har, opplever f velmente rd flere ganger daglig, ofte til og med fra folk de aldri har mtt fr. 

 


(Ikke mitt bilde)
 

En annen viktig del av denne bolken, handler om (velmente) rd. 
Personer med spiseforstyrrelser mottar flust av velmente rd dag ut og dag inn. Vi som har spiseforstyrrelser, vet selvflgelig inderlig vel at det alltid er godt ment! Likevel betyr ikke det at disse velmente rdene hjelper, og det betyr heller ikke at det er lurt gi dem! Faktisk br du forske la vre gi rd s langt det er mulig.
Jeg sier ikke at man aldri skal gi gode rd, men det er flere grunner til at du kanskje br la vre gi rd i det hele tatt, og jeg anbefaler at du bruker flgende punkter som en sjekkliste:

- ER dette et godt rd? I s fall, hvorfor? P hvilke konkrete mter fler du deg sikker p at det vil utgjre en positiv forskjell?

- Tror du personen har ftt det samme rdet mange ganger fr? I s fall, mener du virkelig det er livsndvendig for personen hre dette rdet for frtiende gang? Det minste du kan gjre, er sprre personen om hun/han har hrt rdet mange ganger fr. I s fall, dropp det fullstendig.

-  Er rdet du gir, garantert medisinsk forsvarlig? Eller finnes det en sjanse for at du tar feil? 
(Et godt eksempel her er trening. Mange pasienter i recovery blir rdet til begynne trene, med det argumentet at trening styrker beinbygning og ker muskelmasse. Dette er sant, men kun gjeldende for personer uten en aktiv spiseforstyrrelse! I realiteten br ikke personer med spiseforstyrrelser trene i det hele tatt, til tross for helsegevinstene det mtte ha, ganske enkelt fordi trening bidrar til opprettholde overlevelsesmodus: Og s lenge kroppen er i overlevelsesmodus, blir man ikke kvitt en spiseforstyrrelse.)

- Kan rdet oppleves som triggende for den det gjelder? Hvis nei, hvor sikker er du? Har du selv hatt spiseforstyrrelser? Har personen fortalt deg detaljert hva hun/han opplever som triggende? (Dersom du kjenner noen som helst tvil, br du frst nevne tema og sprre hvorvidt dette kan oppleves triggende.)
Dersom det skulle vise seg oppleves som triggende likevel, prv s godt du kan debriefe situasjonen etterp. 

 


(Ikke mitt bilde)
 

S over til andre halvdel. Mange med spiseforstyrrelser bruker mye tid p grue seg til potensielle kommentarer p atferden de utver. Jeg har funnet flere gode tips HER og HER. Tipsene: 

- Aller frst: Bestem deg for hva du synes er passende oppfrsel. Sett grenser for andre med tilsvarende konsekvenser som du vet du kommer til gjennomfre. La oss si at du forteller de andre rundt bordet at: 'Det er ikke greit kommentere vekten min eller maten jeg spiser. Dersom noen sier n ting til om disse tingene, forlater jeg rommet.' 
Deretter, hvis de ikke gir deg den respekten og likevel kommenterer vekten eller maten din, forlater du rommet! Mange har opplevd at de bare trenger gjre dette n gang. Gjr du det n gang, er sjansen stor for at familiemedlemmene dine ikke gjr dette flere ganger.
Merk: Ikke lag konsekvenser du ikke kommer til gjennomfre! Dersom du truer med aldri ville snakke med dem mer, lrer de andre at grensene du setter ikke virker ekte.
 


(Normal effekt av sette grenser! Ikke mitt bilde)

 

- Et godt motsvar kan vre: Kroppen/maten min er ok, men det er ikke kommentaren din.

- Du har tillatelse til spise. Punktum. Du har tillatelse til spise hva du vil, og hvor mye du vil.Mat er ikke gift, kroppen din tilhrer deg, og du er en voksen som selv bestemmer hva du spiser. Det er alt. Det er sannheten. S nr du setter deg ned for spise, minn deg selv aktivt p at du har tillatelse til spise. Minn deg selv p hvem som bestemmer (det er deg). (Merk: Ikke misbruk dette punktet som en unnskyldning for restriktiv spiseatferd. Denne tillatelsen gjelder kun dersom du spiser minimum det du trenger.)

- Ikke spis mat du ikke liker. Ikke til hverdags, ikke til hytider, og ikke i forkant av mltider. Det er ikke ditt ansvar at tante Petra fler seg som en god nok kokk. Liker du ikke maten, holder det i massevis si nei takk til den. Nei takk er en fullstendig setning i denne sammenhengen. Ingen har krav p f forklaringer, ingen har krav p bevis. Det er kun du som m bevise for deg selv at du ikke vil ha det fordi du ikke liker det. Hvis familien (eller andre) presser p og absolutt vil ha en forklaring er det de som gjr situasjonen vanskelig, ikke du. Det er ikke din jobb forhindre dine slektningers nevrotiske oppfrsel: Din jobb er lytte til kroppen din og gi den det den liker! (Merk: Ikke misbruk dette punktet som en unnskyldning for restriktiv spiseatferd. Ogs dette gjelder kun dersom du spiser minimum det du trenger.)

- Den korte frasen 'La oss bare kose oss n', kan utgjre en stor forskjell. Dersom de andre rundt bordet synes de M nevne at maten er usunn, at de ikke liker den, at den inneholder ditt og datt: Gjenta denne frasen s ofte som ndvendig, helt til de holder kj***. Dersom de ikke liker eller tler maten, eller maten gjr dem nevrotiske, trenger de ikke spise den. Enda viktigere, det er drlig gjort av dem spre eder og galle som et virus rundt til alle andre.
 


(Ikke mitt bilde)
 

- Dersom mat-politiet dukker opp under mltider: Hr p hva de sier, og legg det deretter fra deg. Du kan for eksempel svare: 'Takk for omtanken', eller 'Jeg vet du mener det godt, men jeg vet hva jeg driver med!', og deretter forandre samtaleemnet. Du kan ogs velge forlate rommet, men dette kan utlse konfliktsituasjoner som er vanskelig nste opp i. De fleste i slike situasjoner vil rett og slett vite at de har blitt hrt (uansett hvor idiotisk meningen deres mtte vre eller ikke vre) og at utsagnet er akseptert. Dersom det viktigste for deg 'bare' er ikke g fra forstanden av frustrasjon, kan du avslutte diskusjonen ved si: 'Jeg skjnner! S interessant. Takk for informasjonen.' Igjen, dette er en fullstendig setning, og dersom de andre fortsetter sprre er det de som gjr situasjonen vanskelig, ikke du!
Velg den strategien som passer best til den situasjonen du trenger den i. Blir det likevel vanskelig, kan det vre lurt debriefe med en annen i forsamlingen du stoler p, eller ha avtalt med en venn at du kan ringe etter middag.
 


(Good one! Ikke mitt bilde)
 

- Dersom alle andre forsk viser seg ikke fungere: Sett deg og spis ved barnebordet (hvis det er et). Barn pleier vre temmelig likegyldige overfor voksnes mat.

-  Husk: Det er nyaktig to ting du kan ppeke som flge av et annet menneskes strrelse. 1: Strrelsen deres. 2: Dine fordommer i forhold til akkurat denne strrelsen.
Dersom noen ser p kroppen din og tror de vet noe som helst annet enn hvordan den ser ut utenp, spiller de bare p sine egne fordommer. (Dette er aller verst hvis vedkommende er lege, spesialist p spiseforstyrrelser, eller en annen person som burde vite bedre.) 

 


(Ikke mitt bilde)

 

Livet



Livet er som en trapp, den gr opp og ned

 

Til min Kjre<3

Jeg vil tattoere en K p hnda for deg. Uansett om du drar din vei vil jeg ha denne K'en. Jeg vet jeg ikke burte, men jeg vil. Jeg vil at du skal se alt. At du aldri skal tvile p hva jeg vil og hvem jeg vil vre sammen med. Du er alt for meg, du er ren og god og snill. Du er kristen, s vi deler den samme troen, men det er egentlig ikke det som er viktigst, selv om jeg vet det burte vre det, men det er det at du er deg, og for MEG, da er du unik. Jeg vil ikke ha noen andre, jeg vil bare ha deg. Jeg vil leve i ett med deg og tilbringe hverdagen med deg. Du er det jeg trenger. Du er alt jeg behver for vre lykkelig. S lykkelig som denne jenta kan bli, vel og merke. Men det skjnner ikke du, du ser det ikke, at for MEG, da er du perfekt. Du er utrolig fin! Det vet du ikke selv, og det er egentlig bra, men kunne nske du hadde litt mer tro p deg selv. At du skjnte at du er en bra person, at du er mer enn bra nok for meg, at ikke jeg er uvurderlig eller noe "bedre" enn deg. Men du tror det. Du tror at du ikke er mitt alt, at du ikke er bra nok, at jeg er p utkikk etter noe annet. Om du bare visste hvor feil du tar.. 

Betakaroten



Har nylig testet ut good for me sin betakaroten. Jeg har ikke tatt s mye sol i det siste s jeg er usikker p hvor god effekt de har, men har hrt mye bra om denne typen s tenkte at jeg mtte teste det ut. Det jeg har merket er at pigmnentene i ansiktet er bedre og jeg blir nesten litt for brun i kinnene og det er jo ikke engang sommer. S.. luxus problem rett slett. Jeg er stor fan av den orginale betakaroten s vet ikke om jeg switcher for godt, men gy teste ut nye produkter og finne det som er best. Du kan bestille Her

Kjrlighet


Kjrlighet - varmeste ord p jord
Kjrlighet - nr det slr rod og gror
Spres det lys midt i et mrke som
inn til vor verden kom
og skapte hat og grenser

Kjrlighet - uten de store ord
setter de dybe sterke spor
Varsom hnd over et smillst kinn
Baner kjrlig vei, inn til et frossent sinn

ref.:
Ingen kan kreve
men alle kan gi
Ingen kan leve
foruten fordi
Kjrlighet skaper
nytt liv og nytt hp
Der hvor
hatet rder

 

Nr det blser




Noen mennesker kommer inn i livet ditt og blser deg over ende.

Andre forlater deg nr det blser som verst.

Men noen f kommer som en rolig sommervind, smyger seg rundt deg som et deilig teppe.

De kan vre borte i lange tider, men kommer alltid tilbake.

Ta godt vare p disse flotte menneskene.

Som ser dine behov og respekterer dem.

Det er de som fr deg gjennom alle stormene.

 

<3

Dere nsket meg d



Men min styrke kommer ikke fra lfte vekter.

Min styrke kommer fra lfte meg selv etter at jeg har blitt sltt i bakken

 

You said



<3

Luft under vingene og vind i hret

You can't live your life for other people.

You've got to do what's right for you.

even if it hurts some people you love..

Alt du ikke vet om alle andre




Alle du mter kjemper en kamp som du ikke vet s mye om,

det gjr nok du ogs p din mte,

derfor trenger vi ikke vre noe annet enn snille mot hverandre,

livet srger for resten..

Livet!




Det gr ofte som det gr, da det ikke gikk som det skulle ha gtt.

Men det var godt nr det kom, og bedre nr det gikk.

Man m vre som man er, nr man ikke ble som man skulle.

 

Snn er den saken!

nskeliste mai 2016





Solbriller Her



 

Sko Her



 

Kjole Her



 

Skjrt Her



 

Jakke Her



Solbriller Her



Vest Her

- tte veier til ekte glede

Hva er det som skaper varig glede? 

Tiltross for at vi lever i et av verdens rikeste land, s er det mange mennesker som er misfornyde og nsker endringer i livet sitt. Det kan handle om bli bedre p det de allerede gjr, endre karriere, forbedre helsen eller parforholdet. Uansett hva mlet er, s er hensikten som oftest skape mer glede og tilfredstillelse i livet.

Et nske om forbedre sin livssituasjon er i seg selv positivt og noen ganger helt ndvendig. Imidlertid kan noen bli s mlfokusert at de glemmer sette pris p livet i det daglige. Det samme gjelder dersom mlene er for mange og urealistiske.

Andre igjen vet ikke hvem de er og hva som er viktig for dem, og nsker endring fordi de flykter fra seg selv. Mloppnelsen fr da gjerne karakter av kortvarig tilfredsstillelse og langvaring frustrasjon.

Hva er det da som skaper ekte og varig glede?

- Det frste som m vre tilstede er en god selvflelse. Mangler denne, s er muligheten stor for at vi kun opplever glede nr det er knyttet til prestasjon, status eller materielle goder.

- Det andre som skaper glede er det som filosofen Arne Nss kalte gld. Det oppstr nr vi lever i takt med vre verdier, og gjr noe vi liker og finner meningsfullt.

- Det tredje som bidrar til glede er konstruktivt velge hva man nsker mene noe om, og hvem man nsker hevde sin mening overfor. Noen ganger er det ndvendig fremme sine meninger, og andre ganger ender det opp med tidkrevende og unyttig bruk av energi.

- Det fjerde som er avgjrende for ha glede, er evne til ta valg som er tilpasset det som er viktig for oss i livet og satt i en helhetlig sammenheng. Mange mennesker tar valg kun for tilfredsstille andre, og da ender det som regel opp med frustrasjoner p lang sikt.

- Det femte som vil gi glede, er mestre sine egne flelser. Her gjelder ordtaket om at "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Utfordrende situasjoner og mennesker vil vi garantert stte p i lpet av livet, og vi kan velge la det forsure vr tilvrelse eller se det som et viktig bidrag til utvikling og livsvisdom.

- Det sjette som har innflytelse p hvorvidt vi fler glede, er vr livsstil. Drlig kosthold, mangel p trening og svn pvirker vr evne til fle velvre. I mange tilfeller frer det ogs til alvorlige livsstilssykdommer.

- Det syvende som pvirker vr glede, er vr evne til hndtere konflikter. I stor grad handler det om velge vre kamper. Noen ting er viktig i livet, mens andre kun er bagateller.

- Det ttende som har sterk innvirkning p gleden, er grensesetting. Bruker vi tiden til noe som er meningsfullt for oss selv og andre? Hvem tilbringer vi tiden sammen med? Er det mennesker som er positive og oppbyggende, eller er det negative mennesker som drar oss ned? Ikke minst er det avgjrende hvilke tanker og holdninger vi selv tillater oss fokusere p.

 

Den franske forfatteren Francoise Sagan mtte en gang filosofen Jean Paul Sartre etter at han var blitt blind. Hun spurte han: " Det m da ha vrt fryktelig for deg ha blitt blind? "Sartre bekreftet det og sa:" Fr jeg ble blind hadde jeg ikke en dag hvor jeg ikke skrev. Alt gikk gjennom ynene mine. Gleden, soloppgangen, kvinnene, blomstene og stjernene." Da han ble blind hadde han vrt inne p tanken om selvmord, men s sa han til seg selv: "Kanskje har jeg vrt den lykkeligste mann i Paris noensinne. Like til denne dag. Og det er jo mye. S jeg beslutter meg til fortsette vre lykkelig, av gammel vane." 

 

Du tror livet mitt er s perfekt. Du skulle bare visst.

Livet gr videre, men jeg str stille. Nr en ting avsluttes, er det begynnelsen p noe annet. Aldri pause. Vil jeg noen gang f pause? spr Anine (18).FOTO: NTB scanpix

 

Det m vre noe galt nr jeg tar meg selv i google Hvordan bli lykkelig? Troen p en fin fremtid er ikke akkurat noe jeg ser for meg n.

 

Tankene er s mange, s ustrukturerte i hodet mitt at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Hvordan skal alt bli bra? Hvordan vet jeg at jeg tar riktig valg? Sprsmlene er s mange og jeg aner ikke hvor jeg skal finne svarene.

Jeg fler meg usynlig

Trene kan komme nr som helst, helt uten forvarsel. Det kan vre sm, ubetydelige ting, men s overveldende. Nr du ser p meg ser du en glad jente som smiler og som sikkert lever det perfekte liv du s gjerne ville byttet mot ditt eget. Det du ikke ser er at smilet er langt i fra ekte. Innsiden av hodet holder p eksplodere av tankene som er s alt for mange, s altfor kompliserte for lille meg. Jeg fler meg usynlig. Jeg skulle nske jeg var det. At jeg kunne gjemme meg for alt og alle. Ikke ha noen forpliktelser eller noe form for press fra noen. Det er alltid noe som skal gjres, alltid noe som skjer. Nr en ting avsluttes, er det begynnelsen p noe annet. Aldri pause. Vil jeg noen gang f pause?

Har ikke tid til puste

Hvordan skal resten av livet mitt bli nr jeg som 18 ring sitter her uten tid til nyte alt det som skjer? Har ikke tid til vre takknemlig. Har ikke tid til puste. Og hvis jeg vil vre alene, eller ikke orker bli med vennene ut, da er det automatisk noe som er galt. Men faktisk s er det bare meg som trenger tid til holde flge med alt som skjer. Prve puste. Livet gr videre, men jeg str stille. Tanken som sitter spikret fast i meg er tanken om jeg passer inn. Passer jeg inn i dette skalte samfunnsidealet? Har jeg den riktige utstrlingen? De riktige klrne? Det at dette er sprsml som tar mer av tiden min enn om barn i Afrika fr rent vann, skremmer meg.

M jeg mte veggen?

Skal vi tillate at unge vokser opp med s mye usikkerhet rundt seg selv? Rekker jeg ut armen n kan jeg fle at jeg treffer veggen. Den er nrme, skremmende nrme. Eller er det det som m til? treffe denne veggen, innse at n er det for mye. N m jeg f puste. Jeg har familie, venner, jobb og s mye mer. Fortsatt uten motivasjon. Fordi jeg ser p det som et samfunn som forventer s altfor mye, familie som jeg fler jeg skuffer, venner jeg fler jeg trenger meg p, skole og jobb hvor jeg kunne prestert bedre. Det burde ikke vre snn at jeg blir skuffet over femmeren, fordi jeg kunne klart sekseren. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med disse tankene som prver trenge seg ut. Jeg vet bare at de vil ut, har behov for komme ut. Og at jeg trenger f puste.

 

 

(Artikkel gjengitt fra: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Du-tror-livet-mitt-er-sa-perfekt-Du-skulle-bare-visst-7904658.html)

It hurts so good


You're fighting me off like a firefighter
So tell me why you still get burned
You say you're not, but you're still a liar
Cause I'm the one that you run to first every time

Every time, yeah, why do you try to deny it
When you show up every night
And tell me that you want me but it's complicated, so complicated

When it hurts, but it hurts so good
Do you take it? Do you break it off
When it hurts, but it hurts so good
Can you say it, can you say it?
Your love is like, your love is like
It hurts so good, your love is like
It hurts so good

Every time that I swear it's over
It makes you want me even more
You pull away and I come in closer
And all we ever stay is torn


Baby, I don't know why I try to deny it
When you show up every night
I tell you that I want you but it's complicated, so complicated

When it hurts, but it hurts so good
Do you take it? Do you break it off
When it hurts, but it hurts so good
Can you say it, can you say it?
Your love is like, your love is like
It hurts so good, your love is like
It hurts so good

Wide awake through the daylight
Will you hold me like we're running a yellow light?
Reach for you with my hands tied
Are we dancing like we're burning in paradise?

When it hurts, but it hurts so good
Do you take it? Do you break it off
When it hurts, but it hurts so good
Can you say it, can you say it?
Your love is like, your love is like
It hurts so good, your love is like
It hurts so good

Nye negler!



 

Hvordan kom vi hit?

Hvordan kom vi hit

for evig og alltid sa du

men du mente det jo ikke

Det er bare snn man sier det

Det sa jeg ogs

 

Mens jeg er den som er igjen

Alene

Med den overdvende lyden

Av alle disse ordene du sa

Som du ikke mente

Men for meg

Var det alt jeg hadde i verden



 

Fra himmel til helvete



Nr kjrligheten inntreffer blir man blind for alt, man ser hp, lykke og en spennende fremtid.
Nr sorgen inntreffer mister livet sin mening, man blir tom, redd og ulykkelig. Plutselig blir hele fremtiden borte og ingenting er kjekt.
En lykke s stor kan skifte fra himmel til helvete p noen sekund. I det ene yeblikket blir du elsket, mens i neste s blir du avskyt.
Kjrligheten er god i stunder der alt gr bra og forferdelig i stunder av sorg.
Det tro at man bare kan vre venner nr man har flelser for en person er en illusjon av dimensjoner.
Avvist eller ikke, du vil alltid vre plassert i hjertet mitt.

09.05.2016




 

SAVNET


 

Du sa du aldri kom til g fra meg, du sa du elsket meg for alltid.

Du sa det bare var meg for deg, du sa du alltid ville vre min.

Men hvor er du n, hvor har du tatt veien?

Du er ikke her, du ville ikke vre.

Alt du sa var ikke sant, du gikk bare s fort det ble tungt. 

DERE NSKET MED DD

Hun titter opp med et trefylt kinn,

det blser en isende kald vind.

Hun ser p de andre som smiler og ler,

det er noe de glemmer og ikke ser.

De aner ikke hvem hun egentlig er,

og det er rart om de har merket at hun er der.

For ingen av dem bryr seg om hva hun gjr,

for dem er det det samme om hun dd.

Hun gr bort til et skogholdt og setter seg ned,

trene renner hun ber p sine kne.

Hun nsker bare at folk skal se at hun er til,

det er bare det hun vil.

Men ingen bryr seg og ingen kan se,

at de knuser og graver henne mer og mer ned.

 

Hun gr lengre inn i skogen finner en stein sitte p,

det er mer enn bare trer som renner n.

En bloddrpe pipler sakte frem,

og alt dette er p grunn av dem.

Men likevel er det ingen av dem som ser,

og det ker dds lysten hennes enda mer.

Hun kutter et dypere snitt s blodet kan renner fortere n,

hpene ebber ut og livet hennes m g.

Hun trekker pusten dypt og det blir det siste hun gjr,

fr hun faller om p bakken, og ja hun dr...

Oslo vegetar festival!

 
Endelig er det tid for rets vegetariske hydepunkt, Oslo Vegetarfestival 2016!

Velkommen til en helg stappfull av deilig mat, fine produkter, spennende foredrag og inspirerende kokkekurs. Ta med familen, venner og kollegaer og bli med feire det beste vegetarverdenen har by p!  

I fjor kom det 6000 beskende, vi fikk besk av toppolitikere fra de fleste partier p Stortinget og Dagsrevyen laget reportasje fra festivalen. I r har vi utvidet festivalomrdet enda mer, med to etasjer i Kulturkirken Jacob. Det gir plass til enda flere stands, flere plasser p kokkekurs og foredrag og ikke minst enda bedre plass for kose deg sammen med venner og famile. Vi hper se deg p Oslo Vegetarfestival 2016

 
N er jeg alts p oslo vegetarfestival med ei venninne. Hun skal p speed dating halv fem, jeg skal sitte i baren og drikke l. 
Prvde legge inn en video, hper det funker, den kommer her:
 
 


 

Til deg med adhd

AD/HD str for Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder og er en nevropsykiatrisk forstyrrelse som frst og fremst innebrer kt uro og vansker med oppmerksomheten. Tilstanden kan pvirke evnen til vre produktiv og kan ogs f betydning for hvordan man utvikler sosiale relasjoner eller selvflelse. AD/HD begynner i barndommen og fortsetter inn i ungdomsrene og voksen alder i 40 til 70 % av tilfellene. Det antas at AD/HD berrer 3 til 5 % av alle barn fra ulike kulturer og geografiske omrder. I et klasserom p 25 til 30 barn finnes det dermed minst ett barn med AD/HD.

 

Det er en dokumentert tilstand som medfrer at barnet har problemer med vre oppmerksom og fokusere p oppgaver, og som ofte innerer utagerende atferd og karakteriseres av tre hovedsymptomer: uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Begynner i barndommen og vedvarer ofte inn i voksen alder. Kan ha flere rsaker. Nyaktig diagnose kan stilles, selv om det kan vre vanskelig. Kan behandles effektivt


Jeg vil si noe til deg. Du har IKKE et holdningsproblem eller er et resultat av drlig oppdragelse. Det dreier seg IKKE om at du har svekkede intelligente evner. Du har en diagnose, javel, men det er ikke hele deg. Du er urolig og hyperaktiv, javel, men du er ogs omsorgsfull, empatisk og snill. Ikke tenk drlige tanker om deg selv fordi du ikke er som "alle andre". Verden trenger unike personer! 

 

Til min kjre


 

Jeg finner ikke glede i noe uten deg. Du er prismet som sollyset, det grnne landskapet og livet selv viser seg gjennom. Du er alt jeg behver. Du er solen, luften jeg puster inn. Uten deg ville ikke livet vrt det samme. Du m aldri dra din vei. Og hvis du drar, s ikke glem ta meg med deg

 

NAV'ER

Naver? Kunne vrt deg. Kunne vrt meg.

Flere av oss blir navere fremover. Vi er ikke late ungdommer. Vi er mennesker med familier, hus, utdanninger, lange erfaringer. Interesser, lidenskaper, bidrag, skriver Marit imoen:

 

20 r i samme bedrift, nedbemanning. Syv r i samme bedrift, outsourcing.

Hy utdanning, f relevante stillinger. Utenlandsk-klingende navn, kommer ikke til intervju.

50 r pluss, overkvalifisert. Sykdom, hull i CV. Mangler erfaring, kommer ikke til intervju.

I 2012 ble naver kret til rets nyord. Bakgrunnen var at skelyset var satt p ungdom som bevisst tok seg et frir etter skolen p velferdsstatens regning. Det beriket sprket vrt med et nytt substantiv, naver, og et nytt verb, nave.

Forbundet med skam

For de fleste av oss er det g p NAV forbundet med skam. Det er en kvittering p at jeg ikke klarer meg selv. At det ikke er behov for meg.

Et sosialt selvmord, hva bidrar jeg med i middagsselskap eller p venninnekvelder? Hva skal jeg snakke med mennesker jeg mter for frste gang om?

En periode var jeg uten fast jobb. Jeg kunne mte broren min, som jobber turnus, til lunsj midt p dagen, men jeg flte meg etterhvert mer og mer mislykket og usikker.

Etterhvert ville jeg helst bare vre hjemme og ikke treffe folk.

Kan du ikke bare ta deg en jobb i butikk?

Det viktigste jeg kan gjre, dersom jeg trenger en jobb, er mte andre mennesker. Snakke med folk, og fortelle at jeg er p jakt etter jobb, og dette er hva jeg kan bidra med.

Det er en vanvittig avstand mellom hvordan jeg har det, og hva jeg br gjre for f det bedre.

Midt i en stor livskrise skal jeg ut og skinne og selge meg selv. Vre interessant og artig og utadvendt.

Kan du ikke bare ta deg en jobb i butikk?. Tja, hvis jeg nr frem blant de 600 andre skerne, s gjr jeg gjerne det.

En arbeidssker skal sende et stort antall sknader i snitt, for bli kalt inn til intervju. Det skal tas mange telefoner fr jobben er i boks. Etter et av de strste slagene vi kanskje opplever i livet, skal vi gjennom en rekke flere klaps fr vi er oppe og str igjen.

 

En naver er deg eller meg

Flere av oss blir navere fremover. Vi er ikke late ungdommer. Vi er mennesker med familier, hus, utdanninger, lange erfaringer. Interesser, lidenskaper, bidrag.

Hvis vi skal beholde det nye verbet og substantivet fra 2012, skal det ilegges et nytt innhold. En naver er deg eller meg. Som er rammet av oljekriser, konjukturer i verdenskonomien eller at livet har skjedd. Da m det vre greit fortelle familie, venner og bekjente, at vi er p jobbjakt.

Vi m kunne skrive det p facebook.

Og vi som er de heldige, vi som ikke er rammet, akkurat n, akkurat i dag, vi skal heie.

Vi skal bidra med vrt nettverk. Tipse og anbefale.

nave er vre sterk, reise seg, ha pgangsmot og viljestyrke

Gi naver og naving en pris i 2015 ogs. Men denne gang for samme ord, nytt innhold.

 

nave er vre sterk, reise seg, ha pgangsmot og viljestyrke. En naver innbyr til respekt og sttte. Plutselig er det meg. Plutselig er det deg.

 

RUSSEN OG MEG

Jeg bor litt snn i utkanten av Ski og jeg har, s langt i mai ringt politiet hele tre ganger p grunn av russen. Det gr alts omtrent ikke ann sove om nettene for tiden p grunn av s hy musikk og dunking fra russen. Er det egentlig noe man bare skal finne seg i? Jeg mener at det ikke er det, for nr det gr utover min hverdag at russen holder p som de gjr s blir det for dumt. Det er jo utrolig synd at utbyggingen her har frt til at russen har store parkeringsplasser og st parkert p og benytter seg av dette iforhold til alle det gr utover. Jeg tenker at det er kjempe positivt at vi fr flere butikker og at det bygges ut her i omrdet, men s blir det delagt av noe som dumt som rd kledde fjortisser i kjeledress.. Dere har jo bil/buss, kan dere ikke kjre til et sted i follo der det ikke er store nabolag? Follo er et ganske de sted s et sted i s for eksempel, ved felleskjpet eller p Ingjerstrand for gi noen tips, der br det vre mulig st uten plage et helt nabolag. Jeg kommer hvertfall til fortsette ringe klage, for jeg kan ikke ligge vken hver natt p grunn av at noen andre har bestemt seg for feste i en mned i strekk. Jeg har tross alt bosatt meg i follo og ikke i Oslo for en grunn.... :D

FLGER DU MEG FLGER JEG DEG

Flg meg s flger jeg tilbake! Enkelt og greit

Onsdag, hudlege og plastisk kirurgi



Var hos legen idag med diverse problemer, blant annet at jeg har store t negler som ikke ligner noenting, det er faktisk snn at jeg i denne tilstanden ikke kan g med sandaler. For et problem ha, men hvis du har fine negler skal jeg love deg at du er heldig. Det er faktisk helt forferdelig ha verdens styggeste tr/ftter/negler. Jeg skjemmes skikkelig. Uansett s fikk jeg henvisning til hudlege for jeg m g f noe hjelp til f normale negler.. S jeg googlet hudleger med avtale og fikk opp et helt genialt skjema over avtalespesialister. Dere finner det Her. Her fant jeg ogs informasjon om en plastisk kirurg med avtale, hvis du for eksempel skal ske bukplastikk etter ha gtt ned mye i vekt eller lignende. Det er faktisk ganske mye man kan f hjelp til/dekt nr det faktisk er grunn for det. Hvis du har 6 kilo ls hud hengende p magen s m det da vre lov til legge seg under kniven tenker jeg da :) N finnes det selvflgelig folk som har strre problemer enn meg, men enkelte ting ser virkelig ikke bra ut etter ha gtt ned 12 kilo i vekt rett slett...  

KJRLIGHET



Kjrlighet er vennskap satt til musikk

Kjrligheten er maidagen i vrt hjerte

Kjrlighet er et sted feste blikket

Kjrlighet er la vre delegge

Kjrlighet er en bedre lrer enn noen filosof

Kjrligheten er nr man ser bort p divanen og oppdager at han fremdeles ligger der etter seksten r

Kjrligheten er en kraft som enten kan lfte oss eller delegge oss. Den kan fre oss fra himmel til helvete i lpet av f sekunder, men det er verdt risikoen, kjrlighet er den viktigste flelsen vi har i livet

 

Kjrligheten er en ild. Du vet ikke om den kommer til varme deg, eller brenne ned huset ditt

 

 

Back in business!



Tilbake til hverdagen og det det innebrer. Innebrer egentlig mest gjesping og dyre lunsjer for min del. Haha, det er dyrt vre sunn! Jeg har startet i gruppeterapi n, og igr var frste dagen. Syns det virket helt greit, det er ikke s mange timer, men det rekker likevel bli litt kjedelig syns jeg da. Det terapi greiene alts, det er ikke bare bare. Det krever ganske mye har jeg funnet ut. Ikke at det sikkert kommer som en overraskelse for noen som gr i terapi, men jeg har vel egentlig ikke sett p det som en "jobb" fr, men det er vel egentlig litt det det er.

Enhver idiot kan overleve en krise. Det er hverdagen som gjr at en kjeder seg ihjel. 

Neidaa.... :D

 

 

MONDAY

 


 

 

 

 

 

   
 
 

 

 

 

 

 

 

 

MOBBING



 
Mobbing er et problem for mange barn og unge. De fleste barn blir mobbet p et eller annet tidspunkt i lpet av sin skoletid. Man anslr at mobbing er et problem for hver 4. elev, og at hver 20. elev dvs. cirka n elev i hver klasse blir mobbet hver dag i flere r. Mobbing er et stort problem. Ingen foreldre kan vre sikre p at barna deres aldri vil mobbe eller bli mobbet.

Mobbing gjr barn ulykkelige og kan f dem til skamme seg og fle seg ensomme. De mister selvtillit, blir innadvendte og kanskje syke. De prver fortrenge at de blir mobbet. Noen fler ogs at det er deres egen skyld. Kanskje avreagerer de p sine ssken eller foreldre.

De vil sannsynligvis bli anspente og ukonsentrerte p skolen. Kanskje vil de ikke g p skolen i det hele tatt. Mobbing pvirker lringen og kan delegge skolegangen. Mobbing kan bidra til utlse alvorlige problemer, drlig oppfrsel, spiseforstyrrelser, kriminelle handlinger og depresjoner.

Barn som mobber, fr selv problemer med skolen, foreldrene eller kameratene. Selv om de fleste mobbere i begynnelsen kan vre populre, s kan de selv ende opp med bli upopulre.

Barna observerer og fr raskt med seg hva som skjer p skolen. Ofte kan barn som ikke selv er involvert i mobbing, observere og si fra hjemme. Dette kan skje lenge fr den som selv blir mobbet forteller om det hjemme.

Derfor m vi som voksne ta ansvar ogs for andres barn. Om vi fr hre at andre barn ikke har det greit, s m vi gi foreldrene og skolen beskjed om det. Skolen har et ansvar for gripe fatt i mobbing og sette inn tiltak for stoppe det.

 

 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits