FrkPersson

www.frkpersson.blogg.no

Til deg med en spiseforstyrrelse

Hva er spiseforstyrrelser? Hvilke ulike typer finnes det? Hva betyr det for en ung person å ha spiseforstyrrelser og hvilke konsekvenser kan forekomme ved sykdommen i lav alder?

Første halvdel av dette innlegget er til deg som kjenner noen med spiseforstyrrelser, og som kanskje er redd for å tråkke noen på tærne og lurer på hva du kan si eller ikke si.
Andre halvdel av innlegget er til deg som har spiseforstyrrelser, og som er redd for å bli tråkket på tærne eller få kommentarer som oppleves som triggende eller ubehagelige. Her har jeg samlet noen tips om hvordan man kan takle kommentarer, eller 'bare' redselen for kommentarer. 

Les dette innlegget med respekt og forståelse. Det gjelder begge parter, både pasienter og pårørende. Husk at ingen er perfekte. Personen med spiseforstyrrelser bruker ikke dette som påskudd for å 'bare være vanskelig', det er en reell problemstilling for henne/ham! Like viktig er det at pårørende ikke er tankelesere, og at de ikke er slemme. Det er en vanskelig situasjon for pårørende, og de fleste foreldre vil prøve ALT i sin makt for å redde sine barn fra sykdom.

La meg aller først illustrere, og utdype, et viktig poeng ved hjelp av dette bildet:


(Jeg har ingen intersjon om å sette munnkurv på noen, men jeg blir glad om flere tenker over hva de faktisk sier! Ikke minst blir jeg glad for det fordi jeg er språkentusiast på min hals! Ord er konstruert til spesifikke sammenhenger, og å bruke ordene feil blir jo i beste fall komisk! Ikke mitt bilde)

 

Som sagt, første del først. Her følger en liste (med forklaringer) over hva du bør si eller ikke bør si til en person med spiseforstyrrelser:

- Ikke still ja/nei-spørsmål. Dersom du for eksempel spør: Kan du ikke bare spise denne middagen? vil svaret bli nei, og samtalen stopper opp. Eventuelt vil svaret bli ja, men være en løgn.

- Ikke still ledende spørsmål. Dersom du for eksempel spør: Du kommer ikke til å spise denne middagen uansett hva jeg sier, gjør du vel? blir svaret også sannsynligvis nei. Ledende spørsmål har også den ulempen at personen det gjelder kan føle seg tvunget til å lyve: For du kommer med et ultimatum, men dette ultimatumet tillater ikke spiseforstyrrelsen at personen etterlever.
Jeg mener ikke at man som pårørende skal spille på lag med spiseforstyrrelsen, men å direkte motarbeide den har dessverre en tendens til å gjøre den sterkere. 

- Still åpne spørsmål! Dette er veien å gå. I motsetning til de to eksemplene over, kan du spørre:Hvordan har du det akkurat nå? Hva tror du er årsaken til at du synes det er vanskelig å spise denne middagen? Er det noe konkret du er redd for? Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe deg?
Som du ser, er disse spørsmålene verken ja/nei-spørsmål eller ledende spørsmål, med andre ord vil slike åpne spørsmål skape rom for ærlige svar. Personen det gjelder vil føle seg trygg på at du bare er interessert i å hjelpe, og at du vil forsøke å forstå.
Vær gjerne også tydelig på at det er greit om personen ikke klarer/ønsker å svare, men at du bare vil vise at du bryr deg. For eksempel kan du tilby at personen når som helst i fremtiden kan komme til deg og svare på spørsmålet du nettopp stilte. 

- Ikke fortell vedkommende at du 'vet akkurat hvordan de har det!'. Med mindre du selv har eller har hatt en spiseforstyrrelse, er det nemlig svært usannsynlig at du vet dette. Også her bør du stille åpne spørsmål i stedet.

- Ikke kommenter på andre menneskers kropp eller vekt. Først og fremst fordi dette ikke hører hjemme innunder god folkeskikk! Dernest fordi kropp, vekt og/eller utseende er det aller mest sårbare samtaleemnet for personer med spiseforstyrrelser. Kropp, vekt og utseende er samtaleemner som kan og bør begrenses til behandlingssituasjoner. Sjansen for at personen det gjelder allerede vet hva du synes om hennes/hans kropp, er svært stor.
 


(Kroppskommentarer hadde vært et betydelig mindre problem om man klarte å si fra som dette! Ikke mitt bilde)
 

- Ikke si 'du ser bedre ut'. Denne er tricky. Vanskelig å forstå. Det er like vanskelig å forstå for personer med spiseforstyrrelser, tro det eller ei. 
Forestill deg at du mener du er lubben, tykk eller overvektig, men at andre likevel maser om at du må legge på deg minst 15 kilo. Når du gjør dette, kommer alle stormende bort til deg for å fortelle at de ser du har lagt på deg. Jeg tviler på at det ville føles hyggelig for noen som helst.
Nettopp dette ER faktisk årsaken til at du bør unngå denne kommentaren. Personer med spiseforstyrrelser opplever nesten alltid seg selv som tykke, lubne eller for store. Det er uvanlig at personer med spiseforstyrrelser ønsker å legge på seg, selv om de ønsker å bli friske. Når man da får høre at man har lagt på seg (selv om det er indirekte!), får man bekreftet at man har blitt enda tykkere, lubnere eller større.
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor mange pårørende vil fortelle at pasienten ser bedre ut. Det er ment som en kompliment, ment som en glede. Selv har jeg i flere år forsøkt å godta denne kommentaren, forsøkt å høre akkurat det folk sier. Forsøkt å bli glad for det. Men hver gang føler jeg meg bare forferdelig, til tross for at jeg prøver å kontrollere min egen reaksjon. Det hele ender med et påklistret smil, et stivt takk, og kaos på innsiden. 

- Ikke kommenter på andre menneskers matvaner eller spisemønstre. Personer med spiseforstyrrelser vet godt at de ikke spiser det samme som du gjør, enten det gjelder mengder eller mattyper. Opplysningen er for det første overflødig, dessuten bidrar ikke slike kommentarer til annet enn at personen det gjelder føler seg skyldbetynget: Hun/han ønsker ikke å plage andre, men får nå beskjed om at det er nettopp det hun/han gjør. Og å vite at man bekymrer andre, gjør ikke spiseforstyrrelsen mindre, det fører som regel bare til at den det gjelder spiser alene, lyver om matinntak, eller tyr til metoder som oppkast eller lignende. Det samme gjelder dersom personen spiser noe du tenker på som 'for mye' eller 'usunt': Ikke bring det på bane. La personen være i fred.
 


(Ikke mitt bilde)
 

- Ikke snakk om mat under måltider. Da mener jeg ikke at du skal la være å si at du synes sausen smaker godt. Men jeg mener at det er lurt å unngå å si ting som: 'Jeg er kjempemett!', 'Du må jo være kjempesulten!', 'Skal du ikke ha en porsjon til?', 'Dette er sunt', eller 'Dette er jo litt usunt, da'. Dersom personen det gjelder faktisk prøver å få i seg hele middagstallerkenen, står du i fare for å så tvil i henne/ham. 
Dersom du sier at 'dette er sunt', kan det føre til at personen ikke tør å spise morgendagens middag (fordi den for eksempel inneholder mer karbohydrater). 
Dersom du sier 'dette er usunt', har du potensielt ødelagt middagen øyeblikkelig, og personen kommer i mange tilfeller til å ty til oppkast eller trening for å kvitte seg med dette usunne. Personen kan også komme til å 'overføre' usunnhets-stempelet til mange andre matvarer som ligner på denne.
Dersom du sier 'skal du ikke ha en porsjon til?' kan det få personen til å stoppe etter én porsjon fordi det blir uttalt at hun/han allerede har spist en hel porsjon. 
Dersom du sier 'jeg er kjempemett!' vil personen som regel kun spise en brøkdel av mengden du spiste, og hvis det er for sent, vil hun/han i mange tilfeller ty til oppkast eller trening for å kvitte seg med maten.

 


(Ikke mitt bilde)
 

- Ikke snakk om slanking, dietter, sunn/usunn mat, vektnedgang eller trening. Dette er triggende for nesten alle. Dersom du ikke føler deg for tynn, hvorfor skulle en person med spiseforstyrrelser føle seg for tynn? (Det er sånn sykdommen fungerer.) Dersom du mener at du kan eller bør slanke deg, hvorfor skal ikke personen med spiseforstyrrelser kunne slanke seg? Sannsynligheten er stor for at personen med spiseforstyrrelser føler seg minst dobbelt så stor som deg, til tross for at du kanskje veier det dobbelte. Trå forsiktig!

- Ikke gå ut fra at du trenger å fortelle andre mennesker hva de egentlig driver med. Det er ikke din plikt, det er ikke din sak, og du er ikke den første som har sagt dette heller. De fleste pasienter, uansett hvilken lidelse de har, opplever å få velmente råd flere ganger daglig, ofte til og med fra folk de aldri har møtt før. 

 


(Ikke mitt bilde)
 

En annen viktig del av denne bolken, handler om (velmente) råd. 
Personer med spiseforstyrrelser mottar flust av velmente råd dag ut og dag inn. Vi som har spiseforstyrrelser, vet selvfølgelig inderlig vel at det alltid er godt ment! Likevel betyr ikke det at disse velmente rådene hjelper, og det betyr heller ikke at det er lurt å gi dem! Faktisk bør du forsøke å la være å gi råd så langt det er mulig.
Jeg sier ikke at man aldri skal gi gode råd, men det er flere grunner til at du kanskje bør la være å gi råd i det hele tatt, og jeg anbefaler at du bruker følgende punkter som en sjekkliste:

- ER dette et godt råd? I så fall, hvorfor? På hvilke konkrete måter føler du deg sikker på at det vil utgjøre en positiv forskjell?

- Tror du personen har fått det samme rådet mange ganger før? I så fall, mener du virkelig det er livsnødvendig for personen å høre dette rådet for førtiende gang? Det minste du kan gjøre, er å spørre personen om hun/han har hørt rådet mange ganger før. I så fall, dropp det fullstendig.

-  Er rådet du gir, garantert medisinsk forsvarlig? Eller finnes det en sjanse for at du tar feil? 
(Et godt eksempel her er trening. Mange pasienter i recovery blir rådet til å begynne å trene, med det argumentet at trening styrker beinbygning og øker muskelmasse. Dette er sant, men kun gjeldende for personer uten en aktiv spiseforstyrrelse! I realiteten bør ikke personer med spiseforstyrrelser trene i det hele tatt, til tross for helsegevinstene det måtte ha, ganske enkelt fordi trening bidrar til å opprettholde overlevelsesmodus: Og så lenge kroppen er i overlevelsesmodus, blir man ikke kvitt en spiseforstyrrelse.)

- Kan rådet oppleves som triggende for den det gjelder? Hvis nei, hvor sikker er du? Har du selv hatt spiseforstyrrelser? Har personen fortalt deg detaljert hva hun/han opplever som triggende? (Dersom du kjenner noen som helst tvil, bør du først nevne tema og spørre hvorvidt dette kan oppleves triggende.)
Dersom det skulle vise seg å oppleves som triggende likevel, prøv så godt du kan å debriefe situasjonen etterpå. 

 


(Ikke mitt bilde)
 

Så over til andre halvdel. Mange med spiseforstyrrelser bruker mye tid på å grue seg til potensielle kommentarer på atferden de utøver. Jeg har funnet flere gode tips HER og HER. Tipsene: 

- Aller først: Bestem deg for hva du synes er passende oppførsel. Sett grenser for andre med tilsvarende konsekvenser som du vet du kommer til å gjennomføre. La oss si at du forteller de andre rundt bordet at: 'Det er ikke greit å kommentere vekten min eller maten jeg spiser. Dersom noen sier én ting til om disse tingene, forlater jeg rommet.' 
Deretter, hvis de ikke gir deg den respekten og likevel kommenterer vekten eller maten din, forlater du rommet! Mange har opplevd at de bare trenger å gjøre dette én gang. Gjør du det én gang, er sjansen stor for at familiemedlemmene dine ikke gjør dette flere ganger.
Merk: Ikke lag konsekvenser du ikke kommer til å gjennomføre! Dersom du truer med å aldri ville snakke med dem mer, lærer de andre at grensene du setter ikke virker ekte.
 


(Normal effekt av å sette grenser! Ikke mitt bilde)

 

- Et godt motsvar kan være: Kroppen/maten min er ok, men det er ikke kommentaren din.

- Du har tillatelse til å spise. Punktum. Du har tillatelse til å spise hva du vil, og hvor mye du vil.Mat er ikke gift, kroppen din tilhører deg, og du er en voksen som selv bestemmer hva du spiser. Det er alt. Det er sannheten. Så når du setter deg ned for å spise, minn deg selv aktivt på at du har tillatelse til å spise. Minn deg selv på hvem som bestemmer (det er deg). (Merk: Ikke misbruk dette punktet som en unnskyldning for restriktiv spiseatferd. Denne tillatelsen gjelder kun dersom du spiser minimum det du trenger.)

- Ikke spis mat du ikke liker. Ikke til hverdags, ikke til høytider, og ikke i forkant av måltider. Det er ikke ditt ansvar at tante Petra føler seg som en god nok kokk. Liker du ikke maten, holder det i massevis å si nei takk til den. Nei takk er en fullstendig setning i denne sammenhengen. Ingen har krav på å få forklaringer, ingen har krav på bevis. Det er kun du som må bevise for deg selv at du ikke vil ha det fordi du ikke liker det. Hvis familien (eller andre) presser på og absolutt vil ha en forklaring er det de som gjør situasjonen vanskelig, ikke du. Det er ikke din jobb å forhindre dine slektningers nevrotiske oppførsel: Din jobb er å lytte til kroppen din og gi den det den liker! (Merk: Ikke misbruk dette punktet som en unnskyldning for restriktiv spiseatferd. Også dette gjelder kun dersom du spiser minimum det du trenger.)

- Den korte frasen 'La oss bare kose oss nå', kan utgjøre en stor forskjell. Dersom de andre rundt bordet synes de MÅ nevne at maten er usunn, at de ikke liker den, at den inneholder ditt og datt: Gjenta denne frasen så ofte som nødvendig, helt til de holder kj***. Dersom de ikke liker eller tåler maten, eller maten gjør dem nevrotiske, trenger de ikke å spise den. Enda viktigere, det er dårlig gjort av dem å spre eder og galle som et virus rundt til alle andre.
 


(Ikke mitt bilde)
 

- Dersom mat-politiet dukker opp under måltider: Hør på hva de sier, og legg det deretter fra deg. Du kan for eksempel svare: 'Takk for omtanken', eller 'Jeg vet du mener det godt, men jeg vet hva jeg driver med!', og deretter forandre samtaleemnet. Du kan også velge å forlate rommet, men dette kan utløse konfliktsituasjoner som er vanskelig å nøste opp i. De fleste i slike situasjoner vil rett og slett vite at de har blitt hørt (uansett hvor idiotisk meningen deres måtte være eller ikke være) og at utsagnet er akseptert. Dersom det viktigste for deg 'bare' er å ikke gå fra forstanden av frustrasjon, kan du avslutte diskusjonen ved å si: 'Jeg skjønner! Så interessant. Takk for informasjonen.' Igjen, dette er en fullstendig setning, og dersom de andre fortsetter å spørre er det de som gjør situasjonen vanskelig, ikke du!
Velg den strategien som passer best til den situasjonen du trenger den i. Blir det likevel vanskelig, kan det være lurt å debriefe med en annen i forsamlingen du stoler på, eller å ha avtalt med en venn at du kan ringe etter middag.
 


(Good one! Ikke mitt bilde)
 

- Dersom alle andre forsøk viser seg å ikke fungere: Sett deg og spis ved barnebordet (hvis det er et). Barn pleier å være temmelig likegyldige overfor voksnes mat.

-  Husk: Det er nøyaktig to ting du kan påpeke som følge av et annet menneskes størrelse. 1: Størrelsen deres. 2: Dine fordommer i forhold til akkurat denne størrelsen.
Dersom noen ser på kroppen din og tror de vet noe som helst annet enn hvordan den ser ut utenpå, spiller de bare på sine egne fordommer. (Dette er aller verst hvis vedkommende er lege, spesialist på spiseforstyrrelser, eller en annen person som burde vite bedre.) 

 


(Ikke mitt bilde)

 

Livet



Livet er som en trapp, den går opp og ned

 

Til min Kjære<3

Jeg vil tattoere en K på hånda for deg. Uansett om du drar din vei vil jeg ha denne K'en. Jeg vet jeg ikke burte, men jeg vil. Jeg vil at du skal se alt. At du aldri skal tvile på hva jeg vil og hvem jeg vil være sammen med. Du er alt for meg, du er ren og god og snill. Du er kristen, så vi deler den samme troen, men det er egentlig ikke det som er viktigst, selv om jeg vet det burte være det, men det er det at du er deg, og for MEG, da er du unik. Jeg vil ikke ha noen andre, jeg vil bare ha deg. Jeg vil leve i ett med deg og tilbringe hverdagen med deg. Du er det jeg trenger. Du er alt jeg behøver for å være lykkelig. Så lykkelig som denne jenta kan bli, vel og merke. Men det skjønner ikke du, du ser det ikke, at for MEG, da er du perfekt. Du er utrolig fin! Det vet du ikke selv, og det er egentlig bra, men kunne ønske du hadde litt mer tro på deg selv. At du skjønte at du er en bra person, at du er mer enn bra nok for meg, at ikke jeg er uvurderlig eller noe "bedre" enn deg. Men du tror det. Du tror at du ikke er mitt alt, at du ikke er bra nok, at jeg er på utkikk etter noe annet. Om du bare visste hvor feil du tar.. 

Betakaroten



Har nylig testet ut good for me sin betakaroten. Jeg har ikke tatt så mye sol i det siste så jeg er usikker på hvor god effekt de har, men har hørt mye bra om denne typen så tenkte at jeg måtte teste det ut. Det jeg har merket er at pigmnentene i ansiktet er bedre og jeg blir nesten litt for brun i kinnene og det er jo ikke engang sommer. Så.. luxus problem rett å slett. Jeg er stor fan av den orginale betakaroten så vet ikke om jeg switcher for godt, men gøy å teste ut nye produkter og finne det som er best. Du kan bestille Her

Kjærlighet


Kjærlighet - varmeste ord på jord
Kjærlighet - når det slår rod og gror
Spres det lys midt i et mørke som
inn til vor verden kom
og skapte hat og grenser

Kjærlighet - uten de store ord
setter de dybe sterke spor
Varsom hånd over et smilløst kinn
Baner kjærlig vei, inn til et frossent sinn

ref.:
Ingen kan kreve
men alle kan gi
Ingen kan leve
foruten fordi
Kjærlighet skaper
nytt liv og nytt håp
Der hvor
hatet råder

 

Når det blåser




Noen mennesker kommer inn i livet ditt og blåser deg over ende.

Andre forlater deg når det blåser som verst.

Men noen få kommer som en rolig sommervind, smyger seg rundt deg som et deilig teppe.

De kan være borte i lange tider, men kommer alltid tilbake.

Ta godt vare på disse flotte menneskene.

Som ser dine behov og respekterer dem.

Det er de som får deg gjennom alle stormene.

 

<3

Dere ønsket meg dø



Men min styrke kommer ikke fra å løfte vekter.

Min styrke kommer fra å løfte meg selv etter at jeg har blitt slått i bakken

 

You said



<3

Luft under vingene og vind i håret

You can't live your life for other people.

You've got to do what's right for you.

even if it hurts some people you love..

Alt du ikke vet om alle andre




Alle du møter kjemper en kamp som du ikke vet så mye om,

det gjør nok du også på din måte,

derfor trenger vi ikke å være noe annet enn snille mot hverandre,

livet sørger for resten..

Livet!




Det går ofte som det går, da det ikke gikk som det skulle ha gått.

Men det var godt når det kom, og bedre når det gikk.

Man må være som man er, når man ikke ble som man skulle.

 

Sånn er den saken!

Ønskeliste mai 2016





Solbriller Her



 

Sko Her



 

Kjole Her



 

Skjørt Her



 

Jakke Her



Solbriller Her



Vest Her

- Åtte veier til ekte glede

Hva er det som skaper varig glede? 

Tiltross for at vi lever i et av verdens rikeste land, så er det mange mennesker som er misfornøyde og ønsker endringer i livet sitt. Det kan handle om å bli bedre på det de allerede gjør, endre karriere, forbedre helsen eller parforholdet. Uansett hva målet er, så er hensikten som oftest å skape mer glede og tilfredstillelse i livet.

Et ønske om å forbedre sin livssituasjon er i seg selv positivt og noen ganger helt nødvendig. Imidlertid kan noen bli så målfokusert at de glemmer å sette pris på livet i det daglige. Det samme gjelder dersom målene er for mange og urealistiske.

Andre igjen vet ikke hvem de er og hva som er viktig for dem, og ønsker endring fordi de flykter fra seg selv. Måloppnåelsen får da gjerne karakter av kortvarig tilfredsstillelse og langvaring frustrasjon.

Hva er det da som skaper ekte og varig glede?

- Det første som må være tilstede er en god selvfølelse. Mangler denne, så er muligheten stor for at vi kun opplever glede når det er knyttet til prestasjon, status eller materielle goder.

- Det andre som skaper glede er det som filosofen Arne Næss kalte glød. Det oppstår når vi lever i takt med våre verdier, og gjør noe vi liker og finner meningsfullt.

- Det tredje som bidrar til glede er konstruktivt å velge hva man ønsker å mene noe om, og hvem man ønsker å hevde sin mening overfor. Noen ganger er det nødvendig å fremme sine meninger, og andre ganger ender det opp med tidkrevende og unyttig bruk av energi.

- Det fjerde som er avgjørende for å ha glede, er evne til å ta valg som er tilpasset det som er viktig for oss i livet og satt i en helhetlig sammenheng. Mange mennesker tar valg kun for å tilfredsstille andre, og da ender det som regel opp med frustrasjoner på lang sikt.

- Det femte som vil gi glede, er å mestre sine egne følelser. Her gjelder ordtaket om at "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det". Utfordrende situasjoner og mennesker vil vi garantert støte på i løpet av livet, og vi kan velge å la det forsure vår tilværelse eller se det som et viktig bidrag til utvikling og livsvisdom.

- Det sjette som har innflytelse på hvorvidt vi føler glede, er vår livsstil. Dårlig kosthold, mangel på trening og søvn påvirker vår evne til å føle velvære. I mange tilfeller fører det også til alvorlige livsstilssykdommer.

- Det syvende som påvirker vår glede, er vår evne til å håndtere konflikter. I stor grad handler det om å velge våre kamper. Noen ting er viktig i livet, mens andre kun er bagateller.

- Det åttende som har sterk innvirkning på gleden, er grensesetting. Bruker vi tiden til noe som er meningsfullt for oss selv og andre? Hvem tilbringer vi tiden sammen med? Er det mennesker som er positive og oppbyggende, eller er det negative mennesker som drar oss ned? Ikke minst er det avgjørende hvilke tanker og holdninger vi selv tillater oss å fokusere på.

 

Den franske forfatteren Francoise Sagan møtte en gang filosofen Jean Paul Sartre etter at han var blitt blind. Hun spurte han: " Det må da ha vært fryktelig for deg å ha blitt blind? "Sartre bekreftet det og sa:" Før jeg ble blind hadde jeg ikke en dag hvor jeg ikke skrev. Alt gikk gjennom øynene mine. Gleden, soloppgangen, kvinnene, blomstene og stjernene." Da han ble blind hadde han vært inne på tanken om selvmord, men så sa han til seg selv: "Kanskje har jeg vært den lykkeligste mann i Paris noensinne. Like til denne dag. Og det er jo mye. Så jeg beslutter meg til å fortsette å være lykkelig, av gammel vane." 

 

Du tror livet mitt er så perfekt. Du skulle bare visst.

Livet går videre, men jeg står stille. Når en ting avsluttes, er det begynnelsen på noe annet. Aldri pause. Vil jeg noen gang få pause? spør Anine (18).FOTO: NTB scanpix

 

Det må være noe galt når jeg tar meg selv i å google «Hvordan bli lykkelig?» Troen på en fin fremtid er ikke akkurat noe jeg ser for meg nå.

 

Tankene er så mange, så ustrukturerte i hodet mitt at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Hvordan skal alt bli bra? Hvordan vet jeg at jeg tar riktig valg? Spørsmålene er så mange og jeg aner ikke hvor jeg skal finne svarene.

Jeg føler meg usynlig

Tårene kan komme når som helst, helt uten forvarsel. Det kan være små, ubetydelige ting, men så overveldende. Når du ser på meg ser du en glad jente som smiler og som sikkert lever det perfekte liv du så gjerne ville byttet mot ditt eget. Det du ikke ser er at smilet er langt i fra ekte. Innsiden av hodet holder på å eksplodere av tankene som er så alt for mange, så altfor kompliserte for lille meg. Jeg føler meg usynlig. Jeg skulle ønske jeg var det. At jeg kunne gjemme meg for alt og alle. Ikke ha noen forpliktelser eller noe form for press fra noen. Det er alltid noe som skal gjøres, alltid noe som skjer. Når en ting avsluttes, er det begynnelsen på noe annet. Aldri pause. Vil jeg noen gang få pause?

Har ikke tid til å puste

Hvordan skal resten av livet mitt bli når jeg som 18 åring sitter her uten tid til å nyte alt det som skjer? Har ikke tid til å være takknemlig. Har ikke tid til å puste. Og hvis jeg vil være alene, eller ikke orker å bli med vennene ut, da er det automatisk noe som er galt. Men faktisk så er det bare meg som trenger tid til å holde følge med alt som skjer. Prøve å puste. Livet går videre, men jeg står stille. Tanken som sitter spikret fast i meg er tanken om jeg passer inn. Passer jeg inn i dette såkalte samfunnsidealet? Har jeg den riktige utstrålingen? De riktige klærne? Det at dette er spørsmål som tar mer av tiden min enn om barn i Afrika får rent vann, skremmer meg.

Må jeg møte veggen?

Skal vi tillate at unge vokser opp med så mye usikkerhet rundt seg selv? Rekker jeg ut armen nå kan jeg føle at jeg treffer veggen. Den er nærme, skremmende nærme. Eller er det det som må til? Å treffe denne veggen, innse at nå er det for mye. Nå må jeg få puste. Jeg har familie, venner, jobb og så mye mer. Fortsatt uten motivasjon. Fordi jeg ser på det som et samfunn som forventer så altfor mye, familie som jeg føler jeg skuffer, venner jeg føler jeg trenger meg på, skole og jobb hvor jeg kunne prestert bedre. Det burde ikke være sånn at jeg blir skuffet over femmeren, fordi jeg kunne klart sekseren. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med disse tankene som prøver å trenge seg ut. Jeg vet bare at de vil ut, har behov for å komme ut. Og at jeg trenger å få puste.

 

 

(Artikkel gjengitt fra: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Du-tror-livet-mitt-er-sa-perfekt-Du-skulle-bare-visst-7904658.html)

It hurts so good


You're fighting me off like a firefighter
So tell me why you still get burned
You say you're not, but you're still a liar
Cause I'm the one that you run to first every time

Every time, yeah, why do you try to deny it
When you show up every night
And tell me that you want me but it's complicated, so complicated

When it hurts, but it hurts so good
Do you take it? Do you break it off
When it hurts, but it hurts so good
Can you say it, can you say it?
Your love is like, your love is like
It hurts so good, your love is like
It hurts so good

Every time that I swear it's over
It makes you want me even more
You pull away and I come in closer
And all we ever stay is torn


Baby, I don't know why I try to deny it
When you show up every night
I tell you that I want you but it's complicated, so complicated

When it hurts, but it hurts so good
Do you take it? Do you break it off
When it hurts, but it hurts so good
Can you say it, can you say it?
Your love is like, your love is like
It hurts so good, your love is like
It hurts so good

Wide awake through the daylight
Will you hold me like we're running a yellow light?
Reach for you with my hands tied
Are we dancing like we're burning in paradise?

When it hurts, but it hurts so good
Do you take it? Do you break it off
When it hurts, but it hurts so good
Can you say it, can you say it?
Your love is like, your love is like
It hurts so good, your love is like
It hurts so good

Nye negler!



 

Hvordan kom vi hit?

Hvordan kom vi hit

for evig og alltid sa du

men du mente det jo ikke

Det er bare sånn man sier det

Det sa jeg også

 

Mens jeg er den som er igjen

Alene

Med den overdøvende lyden

Av alle disse ordene du sa

Som du ikke mente

Men for meg

Var det alt jeg hadde i verden



 

Fra himmel til helvete



Når kjærligheten inntreffer blir man blind for alt, man ser håp, lykke og en spennende fremtid.
Når sorgen inntreffer mister livet sin mening, man blir tom, redd og ulykkelig. Plutselig blir hele fremtiden borte og ingenting er kjekt.
En lykke så stor kan skifte fra himmel til helvete på noen sekund. I det ene øyeblikket blir du elsket, mens i neste så blir du avskyt.
Kjærligheten er god i stunder der alt går bra og forferdelig i stunder av sorg.
Det å tro at man bare kan være venner når man har følelser for en person er en illusjon av dimensjoner.
Avvist eller ikke, du vil alltid være plassert i hjertet mitt.

09.05.2016




 

SAVNET


 

Du sa du aldri kom til å gå fra meg, du sa du elsket meg for alltid.

Du sa det bare var meg for deg, du sa du alltid ville være min.

Men hvor er du nå, hvor har du tatt veien?

Du er ikke her, du ville ikke være.

Alt du sa var ikke sant, du gikk bare så fort det ble tungt. 

DERE ØNSKET MED DØD

Hun titter opp med et tårefylt kinn,

det blåser en isende kald vind.

Hun ser på de andre som smiler og ler,

det er noe de glemmer og ikke ser.

De aner ikke hvem hun egentlig er,

og det er rart om de har merket at hun er der.

For ingen av dem bryr seg om hva hun gjør,

for dem er det det samme om hun død.

Hun går bort til et skogholdt og setter seg ned,

tårene renner hun ber på sine kne.

Hun ønsker bare at folk skal se at hun er til,

det er bare det hun vil.

Men ingen bryr seg og ingen kan se,

at de knuser og graver henne mer og mer ned.

 

Hun går lengre inn i skogen finner en stein å sitte på,

det er mer enn bare tårer som renner nå.

En bloddråpe pipler sakte frem,

og alt dette er på grunn av dem.

Men likevel er det ingen av dem som ser,

og det øker døds lysten hennes enda mer.

Hun kutter et dypere snitt så blodet kan renner fortere nå,

håpene ebber ut og livet hennes må gå.

Hun trekker pusten dypt og det blir det siste hun gjør,

før hun faller om på bakken, og ja hun dør...

Oslo vegetar festival!

 
Endelig er det tid for årets vegetariske høydepunkt, Oslo Vegetarfestival 2016!

Velkommen til en helg stappfull av deilig mat, fine produkter, spennende foredrag og inspirerende kokkekurs. Ta med familen, venner og kollegaer og bli med å feire det beste vegetarverdenen har å by på!  

I fjor kom det 6000 besøkende, vi fikk besøk av toppolitikere fra de fleste partier på Stortinget og Dagsrevyen laget reportasje fra festivalen. I år har vi utvidet festivalområdet enda mer, med to etasjer i Kulturkirken Jacob. Det gir plass til enda flere stands, flere plasser på kokkekurs og foredrag og ikke minst enda bedre plass for å kose deg sammen med venner og famile. Vi håper å se deg på Oslo Vegetarfestival 2016

 
Nå er jeg altså på oslo vegetarfestival med ei venninne. Hun skal på speed dating halv fem, jeg skal sitte i baren og drikke øl. 
Prøvde å legge inn en video, håper det funker, den kommer her:
 
 


 

Til deg med adhd

AD/HD står for Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder og er en nevropsykiatrisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomheten. Tilstanden kan påvirke evnen til å være produktiv og kan også få betydning for hvordan man utvikler sosiale relasjoner eller selvfølelse. AD/HD begynner i barndommen og fortsetter inn i ungdomsårene og voksen alder i 40 til 70 % av tilfellene. Det antas at AD/HD berører 3 til 5 % av alle barn fra ulike kulturer og geografiske områder. I et klasserom på 25 til 30 barn finnes det dermed minst ett barn med AD/HD.

 

Det er en dokumentert tilstand som medfører at barnet har problemer med å være oppmerksom og fokusere på oppgaver, og som ofte inneærer utagerende atferd og karakteriseres av tre hovedsymptomer: uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Begynner i barndommen og vedvarer ofte inn i voksen alder. Kan ha flere årsaker. Nøyaktig diagnose kan stilles, selv om det kan være vanskelig. Kan behandles effektivt


Jeg vil si noe til deg. Du har IKKE et holdningsproblem eller er et resultat av dårlig oppdragelse. Det dreier seg IKKE om at du har svekkede intelligente evner. Du har en diagnose, javel, men det er ikke hele deg. Du er urolig og hyperaktiv, javel, men du er også omsorgsfull, empatisk og snill. Ikke tenk dårlige tanker om deg selv fordi du ikke er som "alle andre". Verden trenger unike personer! 

 

Til min kjære


 

Jeg finner ikke glede i noe uten deg. Du er prismet som sollyset, det grønne landskapet og livet selv viser seg gjennom. Du er alt jeg behøver. Du er solen, luften jeg puster inn. Uten deg ville ikke livet vært det samme. Du må aldri dra din vei. Og hvis du drar, så ikke glem å ta meg med deg

 

NAV'ER

Naver? Kunne vært deg. Kunne vært meg.

Flere av oss blir navere fremover. Vi er ikke late ungdommer. Vi er mennesker med familier, hus, utdanninger, lange erfaringer. Interesser, lidenskaper, bidrag, skriver Marit Øimoen:

 

20 år i samme bedrift, nedbemanning. Syv år i samme bedrift, outsourcing.

Høy utdanning, få relevante stillinger. Utenlandsk-klingende navn, kommer ikke til intervju.

50 år pluss, overkvalifisert. Sykdom, hull i CV. Mangler erfaring, kommer ikke til intervju.

I 2012 ble «naver» kåret til årets nyord. Bakgrunnen var at søkelyset var satt på ungdom som bevisst tok seg et «friår» etter skolen på velferdsstatens regning. Det beriket språket vårt med et nytt substantiv, naver, og et nytt verb, å nave.

Forbundet med skam

For de fleste av oss er det å «gå på NAV» forbundet med skam. Det er en kvittering på at jeg ikke klarer meg selv. At det ikke er behov for meg.

Et sosialt selvmord, hva bidrar jeg med i middagsselskap eller på venninnekvelder? Hva skal jeg snakke med mennesker jeg møter for første gang om?

En periode var jeg uten fast jobb. Jeg kunne møte broren min, som jobber turnus, til lunsj midt på dagen, men jeg følte meg etterhvert mer og mer mislykket og usikker.

Etterhvert ville jeg helst bare være hjemme og ikke treffe folk.

«Kan du ikke bare ta deg en jobb i butikk?»

Det viktigste jeg kan gjøre, dersom jeg trenger en jobb, er å møte andre mennesker. Snakke med folk, og fortelle at jeg er på jakt etter jobb, og dette er hva jeg kan bidra med.

Det er en vanvittig avstand mellom hvordan jeg har det, og hva jeg bør gjøre for å få det bedre.

Midt i en stor livskrise skal jeg ut og skinne og selge meg selv. Være interessant og artig og utadvendt.

«Kan du ikke bare ta deg en jobb i butikk?». Tja, hvis jeg når frem blant de 600 andre søkerne, så gjør jeg gjerne det.

En arbeidssøker skal sende et stort antall søknader i snitt, for å bli kalt inn til intervju. Det skal tas mange telefoner før jobben er i boks. Etter et av de største slagene vi kanskje opplever i livet, skal vi gjennom en rekke flere klaps før vi er oppe og står igjen.

 

En naver er deg eller meg

Flere av oss blir navere fremover. Vi er ikke late ungdommer. Vi er mennesker med familier, hus, utdanninger, lange erfaringer. Interesser, lidenskaper, bidrag.

Hvis vi skal beholde det nye verbet og substantivet fra 2012, skal det ilegges et nytt innhold. En naver er deg eller meg. Som er rammet av oljekriser, konjukturer i verdensøkonomien eller at «livet har skjedd». Da må det være greit å fortelle familie, venner og bekjente, at vi er på jobbjakt.

Vi må kunne skrive det på facebook.

Og vi som er de heldige, vi som ikke er rammet, akkurat nå, akkurat i dag, vi skal heie.

Vi skal bidra med vårt nettverk. Tipse og anbefale.

Å nave er å være sterk, reise seg, ha pågangsmot og viljestyrke

Gi naver og naving en pris i 2015 også. Men denne gang for «samme ord, nytt innhold».

 

Å nave er å være sterk, reise seg, ha pågangsmot og viljestyrke. En naver innbyr til respekt og støtte. Plutselig er det meg. Plutselig er det deg.

 

RUSSEN OG MEG

Jeg bor litt sånn i utkanten av Ski og jeg har, så langt i mai ringt politiet hele tre ganger på grunn av russen. Det går altså omtrent ikke ann å sove om nettene for tiden på grunn av så høy musikk og dunking fra russen. Er det egentlig noe man bare skal finne seg i? Jeg mener at det ikke er det, for når det går utover min hverdag at russen holder på som de gjør så blir det for dumt. Det er jo utrolig synd at utbyggingen her har ført til at russen har store parkeringsplasser og stå parkert på og benytter seg av dette iforhold til alle det går utover. Jeg tenker at det er kjempe positivt at vi får flere butikker og at det bygges ut her i området, men så blir det ødelagt av noe som dumt som rød kledde fjortisser i kjeledress.. Dere har jo bil/buss, kan dere ikke kjøre til et sted i follo der det ikke er store nabolag? Follo er et ganske øde sted så et sted i Ås for eksempel, ved felleskjøpet eller på Ingjerstrand for å gi noen tips, der bør det være mulig å stå uten å plage et helt nabolag. Jeg kommer hvertfall til å fortsette å ringe å klage, for jeg kan ikke ligge våken hver natt på grunn av at noen andre har bestemt seg for å feste i en måned i strekk. Jeg har tross alt bosatt meg i follo og ikke i Oslo for en grunn.... :D

FØLGER DU MEG FØLGER JEG DEG

Følg meg så følger jeg tilbake! Enkelt og greit

Onsdag, hudlege og plastisk kirurgi



Var hos legen idag med diverse problemer, blant annet at jeg har store tå negler som ikke ligner noenting, det er faktisk sånn at jeg i denne tilstanden ikke kan gå med sandaler. For et problem å ha, men hvis du har fine negler skal jeg love deg at du er heldig. Det er faktisk helt forferdelig å ha verdens styggeste tær/føtter/negler. Jeg skjemmes skikkelig. Uansett så fikk jeg henvisning til hudlege for jeg må gå å få noe hjelp til å få normale negler.. Så jeg googlet hudleger med avtale og fikk opp et helt genialt skjema over avtalespesialister. Dere finner det Her. Her fant jeg også informasjon om en plastisk kirurg med avtale, hvis du for eksempel skal søke bukplastikk etter å ha gått ned mye i vekt eller lignende. Det er faktisk ganske mye man kan få hjelp til/dekt når det faktisk er grunn for det. Hvis du har 6 kilo løs hud hengende på magen så må det da være lov til å legge seg under kniven tenker jeg da :) Nå finnes det selvfølgelig folk som har større problemer enn meg, men enkelte ting ser virkelig ikke bra ut etter å ha gått ned 12 kilo i vekt rett å slett...  

KJÆRLIGHET



Kjærlighet er vennskap satt til musikk

Kjærligheten er maidagen i vårt hjerte

Kjærlighet er et sted å feste blikket

Kjærlighet er å la være å ødelegge

Kjærlighet er en bedre lærer enn noen filosof

Kjærligheten er når man ser bort på divanen og oppdager at han fremdeles ligger der etter seksten år

Kjærligheten er en kraft som enten kan løfte oss eller ødelegge oss. Den kan føre oss fra himmel til helvete i løpet av få sekunder, men det er verdt risikoen, kjærlighet er den viktigste følelsen vi har i livet

 

Kjærligheten er en ild. Du vet ikke om den kommer til å varme deg, eller brenne ned huset ditt

 

 

Back in business!



Tilbake til hverdagen og det det innebærer. Innebærer egentlig mest gjesping og dyre lunsjer for min del. Haha, det er dyrt å være sunn! Jeg har startet i gruppeterapi nå, og igår var første dagen. Syns det virket helt greit, det er ikke så mange timer, men det rekker likevel å bli litt kjedelig syns jeg da. Det terapi greiene altså, det er ikke bare bare. Det krever ganske mye har jeg funnet ut. Ikke at det sikkert kommer som en overraskelse for noen som går i terapi, men jeg har vel egentlig ikke sett på det som en "jobb" før, men det er vel egentlig litt det det er.

Enhver idiot kan overleve en krise. Det er hverdagen som gjør at en kjeder seg ihjel. 

Neidaa.... :D

 

 

MONDAY

 


 

 

 

 

 

   
 
 

 

 

 

 

 

 

 

MOBBING



 
Mobbing er et problem for mange barn og unge. De fleste barn blir mobbet på et eller annet tidspunkt i løpet av sin skoletid. Man anslår at mobbing er et problem for hver 4. elev, og at hver 20. elev dvs. cirka én elev i hver klasse blir mobbet hver dag i flere år. Mobbing er et stort problem. Ingen foreldre kan være sikre på at barna deres aldri vil mobbe eller bli mobbet.

Mobbing gjør barn ulykkelige og kan få dem til å skamme seg og føle seg ensomme. De mister selvtillit, blir innadvendte og kanskje syke. De prøver å fortrenge at de blir mobbet. Noen føler også at det er deres egen skyld. Kanskje avreagerer de på sine søsken eller foreldre.

De vil sannsynligvis bli anspente og ukonsentrerte på skolen. Kanskje vil de ikke gå på skolen i det hele tatt. Mobbing påvirker læringen og kan ødelegge skolegangen. Mobbing kan bidra til å utløse alvorlige problemer, dårlig oppførsel, spiseforstyrrelser, kriminelle handlinger og depresjoner.

Barn som mobber, får selv problemer med skolen, foreldrene eller kameratene. Selv om de fleste mobbere i begynnelsen kan være populære, så kan de selv ende opp med å bli upopulære.

Barna observerer og får raskt med seg hva som skjer på skolen. Ofte kan barn som ikke selv er involvert i mobbing, observere og si fra hjemme. Dette kan skje lenge før den som selv blir mobbet forteller om det hjemme.

Derfor må vi som voksne ta ansvar også for andres barn. Om vi får høre at andre barn ikke har det greit, så må vi gi foreldrene og skolen beskjed om det. Skolen har et ansvar for å gripe fatt i mobbing og sette inn tiltak for å stoppe det.

 

 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits